Strandheim

Fra adkomsten ser hytta ut som et bygg i én etasje. Fra sjøsiden ser du begge etasjene. Inne er det de store vindusflatene mot sjøen og spilene i himlingen som preger rommene.

Inngangen fra adkomsten – underetasjen ligger skjult i skråningen ned mot sjøen.

Parets skisser ble utgangspunktet

John Kristian og Stine Marie hadde laget egne skisser og et tydelig konsept. Hovedformen og vindusflatene er lette å kjenne igjen i den tidlige håndtegningen.

Arkitekt Signe Torill Skogseth videreutviklet planene, blant annet med en plassering av vinduene som slipper mer dagslys inn i trappeområdet, og innspill til utforming og vinkling av kjøkkenet. Før byggestart var prosjektet godt gjennomarbeidet, med et detaljert grunnlag for tilbudsinnhenting.

Daglig leder Svein Helge Vestre og prosjektleder Ole Fremmersvik i DUCO var de første som svarte på forespørselen, og inviterte paret til et møte for å høre mer om hva de ønsket å få til. Et slikt bli kjent-møte har DUCO alltid med kundene før byggingen starter, for å avklare forventninger og legge et godt grunnlag for samarbeidet videre. At DUCO hadde bygd Flokehyttene inne i fjorden, spilte også inn da paret valgte entreprenør.

Slik var det før – hytta og naustet på stedet, før prosjektet startet.

Spiler helt inn til glasset

John Kristian er særlig stolt av spilene i himlingen. Ole trekker frem at spilene også er ført inn i vindussmyget, helt inn mot glasset.

Thomas Lønning, som var ansvarlig på byggeplassen, forklarer at de justerte avstanden mellom spilene akkurat der vindusforingen ellers ville vært. Slik fikk de hele spiler helt inn til vinduene. Hadde smyget fått gips som veggene, ville det blitt et brudd i materialet, og stuen ville ikke fått det samme helhetsinntrykket.

– Man må se hvordan man vil ha det ferdig, før man gjør det, sier Thomas.

Det samme prinsippet går igjen flere steder. På skråveggen på kjøkkenet går spilene helt inn i veggen og gir en ren linje. I trappen, der vinduene er plassert for å slippe inn mer dagslys, er spilene ført inn i vindusforingen i stedet for en vanlig treforing. En tilpasset ramme gir en ren avslutning mot veggen.

Vinduet i trappen – spilene fortsetter inn i smyget, både i sidene og i underkanten, helt inn til glasset.

Skrå himling på kjøkkenet – spilene går helt inn i veggen, med lyslister felt inn mellom spilene.

Betong, naust og terreng

Gulvet er i synlig betong. Betongen er lagt oppå et trebjelkelag, i stedet for at etasjeskillet er utført som et bærende betongdekke. Slik fikk paret betongoverflaten de ønsket, til en lavere kostnad.

I begge etasjer kan foldedører åpne store deler av fasaden, i underetasjen mot kaien og på kjøkkenet mot terrassen.

Naustet har saltak med båndtekking og enklere trekledning, som gir det et annet uttrykk enn hytta. Det samme mørke metallet går igjen på hytta, langs takkanten og i båndet mellom etasjene, og binder byggene sammen.

Foldedører mot kaien – i underetasjen kan en stor del av fasaden åpnes, med naust og brygge rett utenfor.

Tett inntil berget – hytta sett fra fjellet ved siden av, med kjøkkenet bak foldedørene.

Byggeperioden

Paret var forberedt på at det ville dukke opp utfordringer underveis.

– Kommunikasjonen med snekker Thomas Lønning var rett og slett eksemplarisk.

Små og store problemstillinger ble ifølge paret håndtert raskt, og Thomas var opptatt av å finne gode løsninger. Også tonen og kommunikasjonen med resten av DUCO beskriver de som svært god, fra første møte til ferdigstillelse.

– Det skapte trygghet gjennom hele prosessen og gjorde at vi hele tiden hadde tillit til både menneskene og arbeidet som ble utført.

Kjøkken og terrasse i ett – med foldedørene åpne går kjøkkenet rett over i terrassen.

Foto og tekst: Ida Marie Skeie Shephard/DUCO